tirsdag 20. oktober 2009
Å tenke?
Hun trodde alt gikk så bra, men plutselig var ikke alt så bra lenger. Hvorfor kan en så liten setning endre på så mye? Hva betyr det egentlig? Hva mener han? Er dette slutten eller er det en ny begynnelse? Forvirra er vel ordet hun prøver å komme fram til. Rett og slett. Vil hun det egentlig selv? Eller er det bare hans tvil som blir til hennes tvil? Men hva er det egentlig å tvile på? Det har gått fort, men det har gått bra. Ikke noe har kommet i veien enda, ingenting har vært dårlig. Det synes i hver fall henne, men tydeligvis ikke han. Kommer han til å gjøre slutt på den vonde følelsen med å gjøre den enda vondere, eller kommer han til å holde henne inntil seg og si at det ordner seg. Tenke, det var ordet han brukte. Han snakker heldigvis med henne og vil tenke sammen med henne. Det er jo positivt, men hva betyr det egentlig? De skal bli enige om noe begge vil, men tenk om de blir enige i noe hun egentlig ikke vil, men ikke tør å si noe annet i redsel for å miste han. Men hvordan kan man bli enige om noe så stort, enten så vil man eller så vil man ikke. Vil den ene og ikke den andre kan man ikke gjøre det og da er man ikke enige. En part kommer til å sitte igjen med en dårlig følelse. Hun har på følelsen av at det blir henne. Hun er så redd for å miste han at hun vil gjøre hva som helt for å beholde han, gå med på alt han vil. Men det at han tviler, går det på dem to eller går det på han? Vurderer han egentlig å gjøre den vonde følelsen uutholdelig? Hun har jo sett det før, at det har kommet helt uventet. Hun kan ikke annet enn å vente, vente på at de har tenkt ferdig, sammen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar