Solen skinner, men mørket slutter seg rundt henne. Hun ser prikker, livet raser foran øynene på henne og så er det slutt. Alt er over. Hun kommer aldri til å oppleve sene jentekvelder, å bli sjekket opp på byen eller bare det å nakenbade en varm sommerdag igjen. Hun kan se alt passere, der var sydenturen med jentene forrige sommer, der var fyllefestene hjemme hos kompisene som alltid var alene hjemme, der var første gang hun møtte kjæresten, der var alle familiesammenkomstene.
Mens hun sto der å så livet passere i revy begynte hun å hylgrine. Dette kunne ikke være alt? Livet kan ikke være over allerede? Skal det virkelig ende sånn? Ensom, alene og forlatt. Det måtte da være noen som kom for å redde henne. Hvor var ridderen som skulle komme ridende inn på en hvis hest og dra henne ut av denne situasjonen? Hvor var den søte musikken og de uendelige blomsterengene?
Hun tenker tilbake på nyttårsaften da kjæresten hadde gått ned på et kne og dratt fram ringen. Hun tenker på den følelsen av glede hun følte da. Bestemmer seg for at hun skulle holde litt på den følelsen, kjenne varmen omslutte hjertet hennes, senke skuldrene og føle på lykken. Den gode deilige lykkefølelsen. Straks var hun tilbake til virkeligheten, slaget i magen følelsen av svik, mørke og dype depresjoner. Hvor var lykkefølelsen, hun vil tilbake til den dagen men får det ikke til. Hodet vil ikke lystre. Nå kommer plutselig sinne rasende inn i tankene hennes. Disse mørke skyene av rent sinne. Hvorfor skal det ende sånn? Hvem i hellvette har gitt noen rettigheter til å skrive manuset til hennes liv? Hvem er det som bestemmer at det er slutt nå? Ikke søren, hun skal slå fra seg, sloss med nebb og klør. Hun er nesten villig til å drepe noen for å få tilbake den berusende lykke følelsen, selv om det bare er for et lite sekund. Hun synker sammen på bakken.
Det hadde smelt så høyt, hjertet hadde hoppet en halvmeter opp i halsen hennes. Den ilende smerten igjennom brystet, smerten som spredde seg. Hun hadde blitt skutt for faen, hvor komisk er ikke det? Hun begynner å le. Hva er oddsen? Sånt skjer jo bare på film og i nyhetene. Herlighet, hun dør her og nå, og det av et jævla pistolskudd fyrt av fra en jævla pistol i hånda til en jævla raner. Hva er oddsen?
Det blir svart, og hun er borte. Mørke, uendelig, livet som hun kjente det var over.
lørdag 29. august 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Wow! Utrolig bra skrevet, snuppa! :D
Tusen takk vennen min :)
Legg inn en kommentar